Hopp til hovedinnhold
Geografi

5. Ressurser, næringsliv og bosetning i Norge

Lytt til kapittelet

  • Kapittel 5 del 1 (2013-utg.)
  • Kapittel 5 del 2 (2013-utg.)

Viktige begreper

fornybare ressurser som ikke blir overbeskattet eller forringet på annen måte.
energi fra grønne ressurser.
brukes som betegnelse når det i et område (biotop) finnes mange arter av planter og dyr.
avgrenset del av havområde på om lag 20 x 30 kilometer hvor oljeselskapene etter søknad kan få rettigheter til å lete etter og produsere petroleum.
arealkrevende næringer som jord- og skogbruk som gir grunnlag for spredt bosetning. Fiskeri og havbruk kan gi grunnlag for både spredt og tett bosetning og vil verken være typisk bygdenæring eller typisk bynæring.
sekundær- og tertiærnæringer som krever konsentrert bosetning.
område, region, som består av en stor by, mindre tettsteder og bygder med spredt bosetning. De fleste mennesker som bor i regionen har også sin arbeidsplass her. En byregion blir gjerne avgrenset ut fra hvor stor del av yrkesbefolkningen i en ytterkommune som har sitt arbeidssted i den sentrale byen i regionen. En byregion er en funksjonell region, der de fleste innbyggerne bor, arbeider og får dekket sine viktigste behov for varer og tjenester til daglig innen regionen.
ressursbruk som baserer seg på bruk og ikke forbruk av ressurser.
ressurser som kan brukes direkte til mat og oppvarming, eller til å drive maskiner og transportmidler med.
tettsted der næringslivet er basert på én stor industrivirksomhet.
angir hvor mye hvert enkelt land har lov å fiske av hvert enkelt fiskeslag. Fiskekvoter beregnes ut fra hvor store fiskebestandene er.
tettsted på kysten grunnlagt på fiskerivirksomhet.
betegnelse for de brede jordbruksbygdene på Østlandet og i Trøndelag med leirjord eller berggrunn med kambrosilure bergarter.
ressurser som kjennetegnes ved at det tar kort tid å fornye eller danne dem, og som ikke brukes opp. Innstrømningsressurser og kretsløpsressurser er fornybare ressurser.
energikilde som består av organiske avsetninger dannet i tidligere geologiske perioder, for eksempel kull, olje og gass.
ressurser som kan brukes om igjen.
ressurser fra planter og dyr.
ressurser som kan brukes om igjen.
driftsform i jordbruket der bøndene produserer frukt, bær eller grønnsaker.
den dominerende industribedriften på et ensidig industristed.
ressurser som kjennetegnes ved at det tar lang tid å fornye dem. Kull, olje og gass er eksempler på ikke-fornybare ressurser.
åker og eng på dyrket mark og natureng som ikke er dyrket, men ryddet og regelmessig blir høstet eller brukt som beitemark.
jordbruksbygder der den dyrkede jorda er morenejord dannet av lokale bergarter fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Viktige bergarter er skifer og kalkstein som forvitrer lett og gir fruktbar jord.
bergart som inneholder tilstrekkelig organisk materiale til å avgi olje eller gass ved oppvarming. Det trengs temperaturer på 90–150 °C gjennom flere mill. år for å danne olje av kildebergart. Kildebergarter er som oftest skifrer og av og til også kalksteiner med et karboninnhold på 2–10 %.
store bymessige områder som er blitt til ved byspredning der flere byer og tettsteder har vokst sammen.
den delen av industrien som utnytter energikrevende prosesser i produksjonen, f.eks. elektrolyse eller elektriske lysbuer, eller bruker elektrisk oppvarming for å drive kjemiske prosesser (elektrotermisk industri). Også den metallurgiske industri, som arbeider med utvinning og rensing av metaller og legeringer ved hjelp av elektrisk energi, regnes til den kraftkrevende industrien.
forskning, teknologiutvikling og informasjonsbehandling.
naturressurser som det finnes en bestemt mengde av på jorda.
jordbruk og skogbruk.
industri som leverer varer og tjenester til for eksempel olje- og gassvirksomheten.
tettsted som vokser ved lokal tilflytting, mens kommunen som helhet inkludert tettstedet har utflyttingsoverskudd til andre kommuner.
råstoffer vi kan bruke til å lage redskaper, byggverk og andre nyttegjenstander.
industriprodukt som ikke er produsert til ferdig vare, men som ligger et sted mellom råvare og ferdig produkt. For eksempel er en aluminiumsbarre et mellomstadium mellom råstoffet bauxitt og en aluminiumskjele.
brukes som betegnelse for de gårdene som ligger oppe i lia i høyereliggende dal- og fjellbygder. Slike gårder er oftest de eldste i bygdene.
der det er kortere enn 400 nautiske mil fra kysten av et land til kysten av et annet, trekkes grensen mellom de to økonomiske sonene som en linje midt mellom de to landenes kyster.
det som menneskene kan nyttiggjøre seg av i naturen.
spesielle produkter, oftest av høy kvalitet og til høyere pris, beregnet på en mindre del av det totale markedet. Det kan være både varer og tjenester. For eksempel kan gårdsturisme og opplevelser knyttet til gård og utmark, betegnes som nisjeprodukter.
geologisk struktur som gjør at petroleum (olje eller gass) oppsamles og ikke unnslipper fra berggrunnen. Fellen består av en takbergart som innelukker en reservoarbergart som oppbevarer petroleum.
industrianlegg som ved destillasjon skiller ut de ulike bestanddelene i råolje, for eksempel til asfalt, bensin, diesel og flydrivstoff.
person som arbeider i en annen kommune enn der vedkommende er bosatt. En dagpendler reiser fram og tilbake mellom bosted og arbeidssted daglig, mens en ukependler bor på hybel på arbeidsstedet i uka, og reiser til hjemstedet i helgene.
den delen av den kjemiske industrien som anvender olje og gass som råstoffer. Industrien benytter ulike kjemiske produksjonsmetoder (prosesser). Blant de viktigste foredlingsproduktene er basisplaster til den plastbearbeidende industri, dessuten kunstgjødsel, syntetisk gummi og en rekke kjemiske mellomprodukter.
fellesbetegnelse på naturgass og råolje. Ordet kommer av latin petra, stein, berg, og oleum, olje.
ressurser som ikke er tatt i bruk av økonomiske eller tekniske årsaker.
jordbruk, skogbruk og fiske.
boring ned i reservoarbergarten for å slå fast hvorvidt det finnes petroleum og eventuelt for å vurdere størrelsen på reservene.
tettsted som vokser ved både lokal tilflytting og innflytting fra andre kommuner, slik at kommunen som helhet har innflyttingsoverskudd.
begrepet brukes når mange bønder i en region spesialiserer seg på enkelte produkter ut fra naturlige fordeler. I områder med godt klima og lett terreng for maskinbruk er det mange bønder som driver åkerbruk og produserer for eksempel korn. Da kan bøndene i andre deler av landet (regioner) holde husdyr for melk- og kjøttproduksjon. Ulike offentlige støtteordninger bidrar til å styre den regionale spesialiseringen for å unngå overproduksjon av for eksempel melk og kjøtt i landet.
bergart som er porøs nok til å gi fra seg olje og gass. Er forseglet av en takbergart og danner en slik form at det er umulig for olje og gass å slippe gjennom. De viktigste reservoarbergartene er sandstein og kalkstein.
av fransk opprinnelse og betyr hjelpemiddel. Vi regner alt som mennesker kan ha nytte av som ressurser. Ressursene kan tilfredsstille menneskenes behov.
når flere enn en part er interessert i å utnytte en og samme ressurs, kan det oppstå ressurskonflikter. Utbygging av noen av våre vassdrag har forårsaket ressurskonflikter. Ressurskonflikter kan også oppstå når en parts ressursutnyttelse gir negativ virkninger for andres ressursutnyttelse eller miljø.
betegnelse som brukes når en virksomhet, eller næring, gir grunnlag for andre virksomheter eller næringer.
målinger basert på den hastigheten (lyd) bølger forplanter seg på i bergarter, også kalt seismikk. Bølgene reflekteres fra bergartslag med forskjellige egenskaper, og dette gjør det mulig å kartlegge strukturer i bergartslag i sedimentære bassenger. Seismiske undersøkelser er det viktigste redskap som benyttes i leting etter olje og gass (spesielt i nye områder hvor det er få borehull).
bergverk, industri, vann- og elektrisitetsforsyning.
brukes som mål på hvor stor del av matvareforbruket vårt, målt i energienheter, som produseres i Norge.
virksomheter som tilbyr varer og tjenester. Sentrale funksjoner som folk benytter ofte, finnes det mange av, både i små og store tettsteder. Sentrale funksjoner folk sjelden benytter er det færre av, og finnes oftest i større tettsteder og i byer.
rangordnet system av byer og tettsteder ut fra antall ulike sentrale funksjoner som tilbys. En by med mange sentrale funksjoner har høyere sentralitet enn et lite tettsted med noen få sentrale funksjoner. Det er få byer med høy sentralitet og mange tettsteder med lav sentralitet. Byer og tettsteder i ulike størrelsesklasser danner ulike nivåer i hierarkiet. Barneskoler, ungdomskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter er et eksempel på et hierarkisk system.
forskjellen mellom tilvekst og avvirkning av skog.
fellesbetegnelse for de to industrigrenene som benytter tømmer som råstoff: trevareindustri og treforedlingsindustri.
ugjennomtrengelig bergart over petroleumsreservoarer som hindrer olje og gass i å vandre til høyereliggende områder med lavere trykk; også kalt kappebergart, forseglingsbergart.
handel, transport, privat og offentlig tjenesteyting.
spredning av bymessig næringsliv, bosetning og kultur.
naturlig skog uten vesentlige spor etter menneskelig aktivitet.
innsjø som ofte er demmet opp for å øke volumet, og som samler opp vann for å produsere elektrisk energi. Som oftest fylles vannmagasinene i sommerhalvåret for produksjon av elektrisk energi i vinterhalvåret da energibehovet er størst.

Nettressurser