Hopp til hovedinnhold
Geografi

6. Landskap og arealbruk

Lytt til kapittelet

  • Kapittel 6 (2013-utg.)

Viktige begreper

retten til fri ferdsel i utmark.
verdier knyttet til bruken av et landskap. Et landskap kan brukes til opplevelser og mange ulike aktiviteter, og har derfor en bruksverdi.
driftsmåte i jordbruket basert på bearbeiding av jorda og bruk av gjødsel, på innmark.
har å gjøre med det vi sanser, og kommer av det greske ordet aisthesis som betyr oppfattelse ved hjelp av sansene. Estetikk betyr egentlig læren om det vakre. Estetisk kvalitet er knyttet til egenskaper og kjennetegn ved landskaper, arealer, bygninger og anlegg, som gir sanseopplevelser og berører våre følelser. Estetisk kvalitet er ofte knyttet til om vi opplever noe som stygt eller pent.
landskap hvor ressursene utnyttes ved at det drives jakt og fangst av dyr. Eksempler er jakt på villrein, småvilt og fiske i våre vassdrag.
når et landskap gror til med busker og kratt.
jordbruk basert på høsting av ressurser på innmark og utmark.
landskap der det høstes av det landskapet har av ressurser. Seterdrift, reindrift, slått og husdyrbeite er eksempel på ressursutnyttelser som har formet høstingslandskap.
brukes om arealbruken i byer, bystrukturen, der ulike typer bebyggelse er atskilt ut fra form og funksjon. For eksempel finnes industri i bestemte soner eller sektorer, mens boligbebyggelsen finnes i andre soner og sektorer, ofte inndelt etter sosial lagdeling i byens befolkning og ulike boligformer som villabebyggelse og blokker.
av det gammelnorske uttrykket kaupangr som ble brukt for en handelssted eller kjøpstad. Ordet brukes også i stedsnavn flere steder i Norge.
områder som er spesielt verdifulle til matproduksjon og som kulturlandskap, og som bør skjermes mot nedbygging og oppdeling.
vegetasjonstyper som er påvirket av husdyr og mennesker.
det menneskeskapte eller menneskepåvirkede landskapet. Kulturlandskapet er formet av menneskenes bruk av arealene til ulike aktiviteter.
byplan der gatenettet består av parallelle gater i to retninger som krysser hverandre. Gatenettet danner regelmessige kvartaler med form som kvadrater eller rektangler.
kulturbetinget naturtype, med røsslyng som den viktigste art, har i flere tusen år blitt brukt som husdyrbeite. Lyngheier finnes på Europas atlanterhavskyst fra Portugal i sør til Finnmark i nord. Lyngheier er dannet og blir opprettholdt ved regelmessig sviing og beiting. Når slik virksomhet opphører vil lyngheier gro igjen med busker og trær.
landskap med liten eller ingen påvirkning av menneskenes aktiviteter.
landskapet danner grunnlaget for opplevelser knyttet blant annet til friluftsliv og fritid. Landskapet inneholder derfor opplevelsesverdier.
landskap der ressursene legger grunnlaget for produksjon av for eksempel mineraler, jordbruksvarer, skog og fisk.
overgangssone mellom dyrket mark og skog, vann eller bekk med arter fra åker og eng og viltvoksende arter av gras, urteplanter, busker og enkelttrær.
landskap der menneskene driver rekreasjon ved å søke naturopplevelser og drive ulike aktiviteter.
skal kartlegge hva stedet inneholder av ressurser og hvilke verdier som er knyttet til ressursene. Den skal også kartlegge hvordan ressursene brukes og forvaltes og gi grunnlaget for en planlegging for framtiden. En stedsanalyse skal gi kunnskaper om et steds historie, dagens situasjon og framtidsmuligheter, og gi grunnlaget for en helhetlig forståelse av stedet.
områder som ligger mindre enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep og som betegnes som urørte naturområder. Tekniske inngrep som reduserer utbredelsen av slike naturområder, er veibygging i jordbruks- og skogbruksområder, jernbanebygging, vassdragsinngrep, energiproduksjon og energitransport, aktiviteter i Forsvaret og aktiviteter innen reiseliv og turisme.
”øy” i en åker som ikke er dyrket opp.